18. Jødene ville ikke tro at han hadde vært blind og fått synet, før de hadde fått tilkalt foreldrene hans. De sendte bud på dem
19. og spurte: «Er dette deres sønn, han dere sier er født blind? Hvordan er det så gått til at han kan se?»
20. Foreldrene svarte: «Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind.
21. Men hvordan det er gått til at han nå kan se, vet vi ikke, og heller ikke hvem som har åpnet øynene hans. Spør ham selv, han er gammel nok til å svare for seg.»
22. De sa dette fordi de var redde for jødene. Jødene hadde alt bestemt at den som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen.
23. Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham selv.»
24. For annen gang kalte de til seg ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud ære og tilstå! Vi vet at denne mannen er en synder.»
25. Han svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.»
26. «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» spurte de.
27. «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg,» sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?»
28. De skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses.