45. Men jeg sier sannheten, og derfor tror dere meg ikke.
46. Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd? Men når det er sannheten jeg sier, hvorfor tror dere meg da ikke?
47. Den som er av Gud, hører Guds ord. Dere hører ikke, for dere er ikke av Gud.»
48. Da svarte jødene: «Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og en besatt?»
49. «Jeg er ikke besatt,» sa Jesus, «men jeg ærer min Far, og dere viser meg forakt.
50. Jeg søker ikke min egen ære. Men det er en som gjør det, og han dømmer.
51. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne døden.»
52. Jødene svarte: «Du er besatt. Abraham er død, og likedan profetene, og du sier: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri kjenne døden.
53. Du er vel ikke større enn vår far Abraham? Både han og profetene er døde. Hvem gir du deg ut for å være?»
54. Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingen ting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud.
55. Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord.
56. Deres far Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.»
57. «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene.
58. Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.»
59. Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet.