2. Tidlig neste morgen kom han til templet igjen. Folkemengden samlet seg om ham, han satte seg ned og begynte å undervise dem.
3. Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram
4. og sa: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.
5. I loven har Moses påbudt at slike kvinner skal steines. Hva sier så du?»
6. Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren.
7. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.»
8. Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
9. Da de hørte dette, gikk de bort, den ene etter den andre, de eldste først. Til slutt var Jesus igjen alene med kvinnen som stod der.
10. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?»
11. Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»
12. Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
13. Fariseerne sa til ham: «Du vitner i egen sak, ditt vitnesbyrd er ikke gyldig.»
14. Jesus svarte: «Vitner jeg i egen sak, er mitt vitnesbyrd likevel sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.