12. «Hvem er den mannen som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de.
13. Han som var blitt frisk, visste ikke hvem han var. For Jesus hadde trukket seg unna, fordi det var så mye folk der.
14. Senere traff Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.»
15. Mannen gikk, og han fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
16. Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham.
17. Men han sa til dem: «Min Far arbeider til denne dag; også jeg arbeider.»
18. Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept; ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg dermed lik Gud.
19. Men Jesus tok til orde og sa til dem:Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen.
20. For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere.
21. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil.
22. Og Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen,
23. for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Faderen som har sendt ham.
24. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.
25. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve.