7. og kledet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv.
8. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde.
9. Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde.
10. Disiplene gikk så hjem.
11. Men Maria ble stående og gråte like utenfor graven. Gråtende bøyde hun seg fram og så inn i graven,
12. og fikk se to engler i skinnende hvite klær som satt der Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13. «Hvorfor gråter du, kvinne?» sa de. Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14. I det samme snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun skjønte ikke at det var han.
15. «Hvorfor gråter du, kvinne?» sier Jesus. «Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og sier til ham: «Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.»
16. «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester.
17. Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
18. Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.
19. Det var om kvelden samme dag, den første dag i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han stod midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.»
20. Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
21. Igjen sa han til dem: «Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.»