10. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
11. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.
12. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.
13. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.
14. Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
15. Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg.»
16. Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.
17. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
18. Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.
19. Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
20. Da svarte han rett ut og bekjente åpent: «Jeg er ikke Messias.»
21. «Hvem er du da,» spurte de, «er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke,» svarte han. De spurte: «Er du profeten?» «Nei,» sa han.
22. «Si oss da hvem du er,» sa de, «så vi kan ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
23. Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaja har sagt.»
24. Noen av de utsendte var fariseere,
25. og de spurte: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias eller Elia og heller ikke profeten?»
26. Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
27. han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28. Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.
29. Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.