10. Da kastet jeg meg ned for føttene hans og ville tilbe ham; men han sier til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!» – Jesu vitnesbyrd er Ånden som er i profetordet.
11. Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter «Trofast og Sannferdig», for han dømmer og kjemper rettferdig.
12. Hans øyne er som flammende ild, og på hodet har han mange kroner, og han bærer en innskrift med et navn som bare han selv kjenner.
13. Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er «Guds Ord».
14. Himmelens hærskarer følger ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.
15. Og ut av hans munn går det et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredes-vin, av Guds, Den Allmektiges harme.
16. På kappen hans, ved hoften, står det skrevet et navn: Kongenes Konge og Herrenes Herre.
17. Og jeg så en engel som stod i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene som flyr under himmelhvelvet: «Kom hit, kom sammen til Guds store gjestebud!
18. Dere skal få ete kjøtt av konger og hærførere og helter, kjøtt av hester og deres ryttere, kjøtt av alle mennesker, frie menn og slaver, små og store.»
19. Da så jeg dyret og jordens konger med sine hærer samlet til krig mot rytteren på hesten og hans hærskarer.
20. Men dyret ble grepet og sammen med det den falske profeten, han som gjorde under i dyrets tjeneste og med dem forførte alle som tok dyrets merke og tilbad bildet av det. Begge ble de kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel.
21. De andre ble drept med sverdet som går ut av rytterens munn. Og alle fuglene spiste seg mette av deres kjøtt.