5. For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort.
6. Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har fylt.
7. Gi henne så mye pine og sorg som hun selv gav seg av prakt og luksus. Hun sier til seg selv: «Her troner jeg som dronning, jeg sitter ikke som enke, og sorg skal jeg aldri vite av.»
8. Derfor skal plagene hennes komme på én dag: pest og sorg og hungersnød, og hun skal brennes opp med ild. For veldig er Gud Herren som dømmer henne.
9. Kongene på jorden, de som har levd med henne i hor og vellevnet, de skal gråte og jamre seg over henne, når de ser røken stige opp der hun brenner.
10. Skremt av hennes lidelser skal de stå langt borte og rope: «Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon by! På én time kom dommen over deg.»
11. Kjøpmennene på jorden skal også gråte og sørge over henne, fordi ingen kjøper varene deres lenger:
12. skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen, all slags velluktende tre, all slags gjenstander av elfenben og kostbart treslag og kobber og jern og marmor,
13. kanel og krydderier og røkelse og salveolje og virak, vin og olje og fint mel og hvete, storfe og småfe, hester og vogner og slaver, levende mennesker.
14. Og frukten som var din hjertens lyst, er blitt borte for deg, og alle dine kostbarheter og din prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer.
15. De som handler med slikt, kjøpmenn som har tjent seg rike på henne, de skal stå langt borte i redsel over hennes lidelser, og de skal gråte og sørge
16. og si: «Ve, ve deg, du store by, du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener og perler –