14. Og frukten som var din hjertens lyst, er blitt borte for deg, og alle dine kostbarheter og din prakt er gått tapt og skal aldri finnes mer.
15. De som handler med slikt, kjøpmenn som har tjent seg rike på henne, de skal stå langt borte i redsel over hennes lidelser, og de skal gråte og sørge
16. og si: «Ve, ve deg, du store by, du som var kledd i fint lin og purpur og skarlagen, og som lyste av gull og edelstener og perler –
17. på én time er all denne rikdom gått tapt.»Alle som fører skip på havet og de som reiser langs kystene, sjømenn og alle som har sitt arbeid på havet, de stod langt borte
18. og ropte da de så røken fra hennes brann: «Hvor finnes maken til denne store by?»
19. Og de strødde støv over hodet og ropte i gråt og sorg: «Ve, ve over den store by, hvor alle som har skip i sjøen, er blitt rike av kostbarhetene hennes – på én time er den lagt øde.»
20. Fryd deg over hennes fall, du himmel og dere hellige, apostler og profeter! For med sin dom har Gud straffet henne for det hun gjorde mot dere.
21. Da tok en mektig engel opp en stein, svær som en kvernstein, kastet den i havet og sa: «Slik skal Babylon, den store by, med ett styrtes ned og aldri finnes mer.
22. Harpespillere og sangere, fløytespillere og basunblåsere – i deg skal de aldri mer høres. Håndverkere av alle slag – i deg skal de aldri mer finnes. Kvernen som durer – i deg skal den aldri mer høres.
23. Lampen som lyser – i deg skal den aldri mer skinne. Stemmene av brud og brudgom – i deg skal de aldri mer høres. For dine kjøpmenn var jordens fyrster, og med din trolldom ble folkene bedratt.
24. I denne by ble det funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden.»