7. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8. splittet som han er og ustø i all sin ferd.
9. Den bror som står lavt i verden, skal være stolt av sin høye stilling,
10. men den rike skal være stolt av sin lave stilling; for som blomsten i gresset skal han forgå.
11. Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt arbeid.
12. Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
13. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.