5. Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser.
6. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden.
7. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren,
8. splittet som han er og ustø i all sin ferd.
9. Den bror som står lavt i verden, skal være stolt av sin høye stilling,
10. men den rike skal være stolt av sin lave stilling; for som blomsten i gresset skal han forgå.
11. Solen stiger med sin brennende hete, gresset visner, blomsten faller av, og all dens skjønnhet er borte. På samme måte skal den rike visne midt i alt sitt arbeid.
12. Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.
13. Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.
14. Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær.
15. Når begjæret er blitt svangert, føder det synd, og når synden er moden, føder den død.