1. Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.
2. Det var reist et telt, og i dette forreste teltet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene.
3. Bak det innerste forhenget var det et annet telt som kalles Det aller helligste.
4. Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som skjøt friske skudd, og paktstavlene.
5. Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Alt dette kan vi ikke gå nærmere inn på her.
6. Slik var altså det hele ordnet. Det forreste teltet går prestene stadig inn i når de skal gjøre sin tjeneste.
7. Men i det andre går bare øverstepresten inn én gang om året, og da aldri uten offerblod. Det bærer han fram for seg selv og for folkets forseelser.
8. Dermed gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien inn i helligdommen ikke er åpnet så lenge det forreste teltet ennå står.
9. Dette er å forstå som et bilde på den nåværende tid. De gaver og offer som her bæres fram, er ikke i stand til å gjøre den som dyrker Gud, fullkommen, slik at samvittigheten blir ren.
10. Likesom reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk.
11. Men Kristus er kommet som øversteprest for de frelsesgoder som vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til.