4. I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.
5. Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner:Min sønn, ¬forakt ikke Herrens tukt,mist ikke motet ¬når han refser deg.
6. For Herren tukter den ¬han elsker,og refser hver sønn ¬han tar seg av.
7. At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?
8. Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
9. Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet?
10. For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
11. All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
12. Derfor, rett ut ¬de slappe henderog styrk de vaklende knær!
13. La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen.
14. Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
15. Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.