22. Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling,
23. til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,
24. til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod.
25. Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte sitt ord her på jorden, slapp ikke unna. Enda mindre skal vi gjøre det dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26. Hans røst fikk den gang jorden til å skjelve. Men nå har han lovt: «Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen.»
27. Her står det: «enda en gang». Det viser at det som kan rokkes, fordi det hører til det skapte, det skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.
28. Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt.
29. For vår Gud er en fortærende ild.