20. Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme.
21. Når vi har så stor en prest over Guds hus,
22. så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.
23. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast.
24. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.
25. Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26. Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.
27. Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot.
28. Når noen forkaster Moseloven, møter han ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.
29. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trådt Guds Sønn under fot, vanhelliget paktsblodet som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?
30. Vi kjenner jo ham som har sagt: «Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde.» Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.»
31. Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!
32. Men tenk nå tilbake på den første tid, den gang dere fikk lyset og siden holdt ut i de lidelsene dere hadde å kjempe med.
33. Snart ble dere hånet og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme.
34. Dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. Dere visste jo at dere eier noe som er bedre og som varer.
35. Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn.
36. Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.