5. Men Paulus ristet ormen av seg og inn i ilden uten å ha mén av det.
6. De ventet bare at han skulle hovne opp eller straks falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.
7. I nærheten av dette stedet lå det et gods som den fremste mannen på øya eide, han hette Publius. Han tok vennlig imot oss som sine gjester i tre dager.
8. Far til Publius lå akkurat da syk, plaget av feber og dysenteri. Paulus gikk inn til ham, bad og la sine hender på ham og helbredet ham.
9. Etter dette kom også de andre på øya som var syke, og de ble helbredet.
10. De gjorde stor ære på oss, og da vi reiste, forsynte de oss med det vi trengte.
11. Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag på øya. Det var fra Aleksandria og hadde tvillingene som skipsmerke.
12. Vi anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager,