18. De forhørte meg og ville løslate meg, fordi jeg ikke hadde gjort noe som fortjente dødsstraff.
19. Men jødene satte seg imot det, og da ble jeg tvunget til å innanke min sak for keiseren, uten at det betyr at jeg anklager mitt folk.
20. Av denne grunn har jeg bedt dere komme hit, for at jeg kan treffe dere og snakke med dere. For jeg bærer disse lenker på grunn av Israels håp.»
21. De svarte: «Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er noen av brødrene kommet hit for å melde fra eller gi beskjed om at det er noe galt med deg.
22. Men vi vil gjerne høre av deg hva for meninger du har. For vi vet i alle fall så meget om denne sekten at den overalt støter på motstand.»
23. De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn første gang. Han forklarte alt for dem og vitnet om Guds rike. Ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus, fra tidlig morgen til sent på kveld.
24. Noen av dem lot seg overbevise av hans ord, mens andre var vantro.
25. De kunne ikke bli enige og gikk fra hverandre, mens Paulus sa dette ene ord: «Det var rett, det som Den Hellige Ånd talte gjennom profeten Jesaja til deres fedre:
26. Gå og si til dette folket:Dere skal høre og høre ¬og ikke forstå,se og se og ikke skjelne.
27. For dette folks hjerte ¬er blitt sløvt.Ørene deres er blitt ¬tunghørte,og øynene har de lukket til,så de ikke ser ¬med øynene,ikke hører med ørene,ikke forstår med hjertet,og ikke vender om,så jeg får lege dem.
28. Så skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til folkeslagene, og de skal høre.»
29. Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de diskuterte heftig med hverandre.
30. To hele år levde Paulus i huset han hadde leid seg inn i, og han tok imot alle som kom til ham.