14. På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet.
15. Men jeg har ikke gjort bruk av disse rettighetene. Jeg skriver heller ikke nå for å gjøre krav på dem. Heller ville jeg dø, for dette er min stolthet, og den skal ingen ta fra meg.
16. Det at jeg forkynner evangeliet er ikke noe jeg kan rose meg av, for det ligger på meg som en tvang. Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet!
17. Gjorde jeg det frivillig, hadde jeg jo krav på lønn. Men jeg gjør det fordi jeg må, og da er det en forvalteroppgave som er pålagt meg.
18. Hva er så min lønn? Jo, at jeg forkynner evangeliet uten vederlag og gir avkall på de rettigheter evangeliet gir meg.
19. Jeg er fri og ingen underlagt, men jeg har gjort meg til alles tjener for å vinne så mange som mulig.
20. For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven.
21. For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov.
22. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.
23. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
24. Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den!
25. En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner.