4. For selv om jeg ikke vet om noe galt jeg har gjort, er jeg dermed ikke frikjent. Herren er den som dømmer meg.
5. Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.
6. Brødre, nå har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempel, for at dere kan lære ikke å gå ut over det som er skrevet, så ingen blir hovmodig og tar parti for den ene mot den andre.
7. Hvem gir deg rang framfor andre? Hva har du som du ikke har fått? Og har du fått noe, hvorfor skryter du, som om du ikke hadde fått det?
8. Men dere er allerede mette! Dere er alt blitt rike, ja, dere er alt blitt konger. Vi er det ikke. Jeg skulle ønske at dere alt var konger, så vi kunne herske sammen med dere!
9. For meg ser det ut som om Gud har satt oss apostler aller nederst. Vi er blitt som dødsdømte, er blitt et skuespill for verden, både for engler og mennesker.
10. Vi er de uforstandige, for Kristi skyld. Dere er de kloke kristne. Vi er svake, dere er sterke. Dere er ansett, vi blir foraktet.
11. Til denne dag har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted,
12. og vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender. Vi velsigner når vi blir utskjelt, tåler det når vi blir forfulgt,
13. og svarer med vennlighet når vi blir hånet. Vi er blitt som utskudd i verden, som avfall for alle – til denne dag.
14. Jeg skriver ikke dette for å føre skam over dere, men for å vise dere til rette, som barn jeg er glad i.
15. For om dere som kristne har tusen lærere, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg gav dere evangeliet.