10. Vi er de uforstandige, for Kristi skyld. Dere er de kloke kristne. Vi er svake, dere er sterke. Dere er ansett, vi blir foraktet.
11. Til denne dag har vi måttet tåle sult og tørst, mangle klær, bli mishandlet, vi drar hjemløse fra sted til sted,
12. og vi strever for å livberge oss med det arbeid vi gjør med våre hender. Vi velsigner når vi blir utskjelt, tåler det når vi blir forfulgt,
13. og svarer med vennlighet når vi blir hånet. Vi er blitt som utskudd i verden, som avfall for alle – til denne dag.
14. Jeg skriver ikke dette for å føre skam over dere, men for å vise dere til rette, som barn jeg er glad i.
15. For om dere som kristne har tusen lærere, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg gav dere evangeliet.
16. Så sier jeg: Ha meg som forbilde!
17. Og derfor var det jeg sendte Timoteus til dere, min kjære og trofaste sønn i troen på Herren; han skal minne dere om min vei i Kristus Jesus, slik som jeg lærer overalt, i alle menighetene.
18. Noen av dere er blitt overlegne, fordi de tror at jeg ikke kommer tilbake.
19. Men jeg kommer snart – hvis Herren vil. Da får jeg lære å kjenne den kraft disse overlegne folkene har, ikke deres ord.
20. For Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
21. Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med riset eller med kjærlighet og mildhet?