9. For jeg er den ringeste av apostlene, ja, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.
10. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
11. Men enten det er meg eller de andre – dette forkynner vi, og det er dette dere har tatt imot i tro.
12. Men hvis det forkynnes at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?
13. Hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
14. Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs.
15. Da har vi vist oss som falske vitner om Gud; for vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, hvis da døde ikke står opp.
16. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp.
17. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.
18. Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus.
19. Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
20. Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.