36. Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.
37. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag.
38. Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin.
39. Heller ikke har alle levende vesener samme slags kjøtt. Det er forskjellig for mennesker, fe, fugler og fisk.
40. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer, og de himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen.
41. Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans.
42. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig.
43. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft.
44. Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som det finnes et legeme med sjel, finnes det også et åndelig legeme. For slik står det skrevet:
45. Det første menneske, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv.
46. Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.
47. Det første menneske var fra jorden og dannet av jord, det annet menneske er fra himmelen.