20. Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.
21. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske.
22. For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.
23. Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer.
24. Så kommer enden, når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde.
25. For han skal herske som konge inntil Gud «har lagt alle fiender under hans føtter».
26. Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden.
27. For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham.
28. Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
29. Hvorfor lar noen seg døpe for de døde? Hvis de døde ikke står opp, hvorfor lar de seg da døpe for dem?
30. Og hvorfor utsetter vi oss for fare hver time på dagen?
31. Ja, brødre, så sant som det er dere jeg kan rose meg av i Kristus Jesus, vår Herre: Hver dag dør jeg.
32. Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg? Hvis de døde ikke står opp, så «la oss spise og drikke, for i morgen dør vi».