27. Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
28. Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud.
29. To eller tre kan tale profetisk, og de andre skal prøve det de sier.
30. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
31. For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle motta formaning.
32. Profeter har herredømme over åndene som taler i dem,
33. for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud. Som i alle kristne menigheter
34. skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Det er ikke tillatt for dem å tale, de skal underordne seg, slik også loven sier.
35. Hvis det er noe de vil lære, så la dem spørre sine menn hjemme. For det sømmer seg ikke for en kvinne å tale i menigheten.
36. Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut, eller er det bare til dere det er nådd fram?
37. Hvis noen mener at han er profet eller åndsfylt, så skal han vite at det jeg skriver, er et Herrens bud.
38. Den som ikke godtar dette, blir selv ikke godtatt.
39. Dere skal altså legge vinn på å tale profetisk, mine brødre, og ikke hindre tungetalen.
40. Men alt må gå sømmelig og ordentlig for seg!