25. hans innerste tanker kommer for dagen. Han vil falle ned med ansiktet mot jorden, tilbe Gud og bekjenne: «Gud er sannelig blant dere!»
26. Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp.
27. Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.
28. Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud.
29. To eller tre kan tale profetisk, og de andre skal prøve det de sier.
30. Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
31. For dere kan alle tale profetisk, men én om gangen, slik at alle kan lære og alle motta formaning.
32. Profeter har herredømme over åndene som taler i dem,
33. for Gud er ikke uordens Gud, men fredens Gud. Som i alle kristne menigheter
34. skal kvinnene tie i menighetssamlingene. Det er ikke tillatt for dem å tale, de skal underordne seg, slik også loven sier.