14. For hvis jeg ber og da taler i tunger, er det min ånd som ber, men forstanden har ikke noen nytte av det.
15. Hva så? Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.
16. Hvis du holder takkebønn i din ånd, hvordan kan en som sitter der og ikke er fortrolig med dette, si «Amen» til din bønn? Han skjønner jo ikke hva du sier.
17. Du holder nok en god takkebønn, men ingen andre blir oppbygd av det.
18. Jeg takker Gud; jeg taler mer i tunger enn noen av dere.
19. Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden og lære andre enn tale tusenvis av ord i tunger.
20. Brødre, vær nå ikke uforstandige som barn! I ondskap skal dere være små, men voksne i forstand.
21. Det står skrevet i loven:Gjennom folk ¬med andre språkog med fremmed tungemålvil jeg tale til dette folk,men enda vil de ikke høre ¬på meg,sier Herren.
22. Derfor er tungetalen et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Men den profetiske tale er et tegn for de troende, ikke for de vantro.
23. Om nå hele menigheten kommer sammen, og alle taler i tunger, og det så kommer inn noen som ikke er fortrolig med dette eller ikke er troende, vil de ikke si at dere er gått fra forstanden?
24. Men hvis en av disse kommer inn og alle taler profetisk, da vil han kjenne seg avslørt og dømt av alle;