9. Én får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd,
10. og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme åndsåpenbaringer, én får ulike slag av tungetale, en annen tydning av tungetale.
11. Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt, slik han vil.
12. Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle lemmene danner ett legeme, enda de er mange, slik er det også med Kristus.
13. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og vi fikk alle én Ånd å drikke.
14. Legemet består ikke av ett lem, men av mange.
15. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av kroppen.
16. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av kroppen.
17. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen?
18. Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på legemet, slik han ville det.
19. Hvis det hele var ett lem, hvor ble det da av legemet?
20. Men nå er det mange lemmer, men bare ett legeme.
21. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».
22. Tvert imot! De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.