21. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».
22. Tvert imot! De lemmer på legemet som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.
23. De deler av kroppen som vi synes er mindre ære verd, dem gir vi desto større ære, og de deler vi blyges ved, kler vi med desto større sømmelighet;
24. de andre trenger det ikke. Men nå har Gud føyd sammen legemet og gitt mer ære til det som mangler ære,
25. for at det ikke skal bli splittelse i legemet, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre.
26. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg.
27. Dere er Kristi legeme, og hver enkelt er dere hans lemmer.
28. Gud satte i kirken først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale.
29. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger,
30. har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger, eller tyder alle tungetale?
31. Streb etter de største nådegavene!Jeg vil også vise dere den vei som er den aller beste: