8. For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen.
9. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens.
10. Derfor må kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.
11. Men i Herren er ikke kvinnen noe uten mannen, og mannen er heller ikke noe uten kvinnen.
12. For som kvinnen ble til av mannen, blir jo mannen født av en kvinne, men alt er fra Gud.
13. Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten å ha noe på hodet?
14. Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår,
15. mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.
16. Hvis nå noen vil lage strid, så skal han vite at vi ikke har en skikk som denne, og heller ikke Guds menigheter.
17. Jeg gir dere her mine påbud, og da er det én ting jeg ikke kan rose dere for: Dere samles på en slik måte at det ikke blir til gagn for dere, men til skade.
18. For det første hører jeg at det er splittelse blant dere når dere kommer sammen som menighet, og jeg tror at det er noe i det.
19. For det må være partier blant dere, så det kan bli klart hvem det er som holder mål.
20. Når dere da kommer sammen, er det ikke Herrens måltid dere holder.
21. For når dere spiser, holder enhver straks sitt eget måltid; den ene er sulten, og den andre fyller seg.
22. Kan dere ikke spise og drikke hjemme? Eller forakter dere Guds menighet, og lar dere dem skamme seg som ingenting har? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? Nei, for dette får dere ingen ros av meg.
23. For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere:I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød,