7. Jeg sa: ¬«Bare du ville frykte megog ta imot lærdom!»Så skulle byens boliger ikke ¬bli ødelagt,og aldri skulle den rammes ¬av min straff.Men de syndet sent og tidligog gjorde bare ondt.
8. Derfor, vent på meg, ¬lyder ordet fra Herren,til jeg står fram ¬som vitne mot dem.For det er min rett ¬å samle folkog føre kongeriker sammenfor å øse ut min harme ¬over dem,all min brennende vrede.For i min brennende iverskal jeg fortære hele jorden.
9. Da vil jeg skape folkene omog gi dem rene lepper,så de alle skal kalle på Herrenog tjene ham ¬skulder ved skulder.
10. Fra landet ¬bortenfor Nubias elverskal mitt spredte folk ¬som tilber meg,komme til meg med offergaver.
11. Den dagen skal du ikke ¬skamme deg lengerover alle brottsverk du gjorde ¬mot meg.For da vil jeg ta bort fra degdem som jubler i hovmod.Du skal ikke mer være stor ¬og stolther på mitt hellige fjell.
12. Jeg lar det bli tilbake hos deget armt og ydmykt folk.De skal ta sin tilflukt ¬til Herrens navn,
13. de som er igjen av Israel.De gjør ingen urett merog taler ikke løgn.Ingen svikefull talefinnes i deres munn.De går på beite og hviler trygt,det er ingen ¬som skremmer dem.
14. Bryt ut i jubel, Sions datter,Israel, rop av fryd!Gled deg, Jerusalems datter,og juble av hele ditt hjerte!
15. Herren har fridd deg ¬fra straffedommenog tatt dine fiender bort.Herren, Israels konge, ¬er hos deg,du skal ikke lenger frykte ¬noe vondt.
16. Den dagen skal de si ¬til Jerusalem:Frykt ikke, Sion!La ikke hendene synke!
17. Herren din Gud er hos deg,en helt som har makt ¬til å frelse.Han gleder og fryder seg ¬over degog gir deg på ny sin kjærlighet.Han jubler over deg med fryd
18. som på en høytidsdag.Jeg frir deg fra den dagenda du må tåle spott.