3. Du lar mennesket ¬bli til støv igjenog sier: «Vend tilbake, ¬menneskebarn!»
4. For tusen år er i dine øynesom dagen i går ¬da den fór forbi,eller som en nattevakt.
5. Du river menneskene bort,de er som en søvn.Om morgenen er de ¬som groende gress:
6. Om morgenen gror det ¬og blomstrer,om kvelden ¬er det vissent og tørt.
7. Vi går til grunne ved din vredeog rammes av redsel ¬ved din harme.
8. Våre misgjerninger ¬har du for øye,vår skjulte synd blir synligi ditt åsyns lys.
9. Alle våre dager svinner ¬under din vrede,årene går som et pust.
10. Vår levetid er sytti år,eller åtti år når styrken er stor.Deres herlighet er strev ¬og møye;snart er det slutt, ¬vi flyr av sted.
11. Hvem kjenner styrken ¬i din vrede,hvem frykter deg ¬så han fatter din harme?