59. Gud hørte det og ble harm,han vraket Israel helt og fullt.
60. Han oppgav den bolig ¬han hadde i Sjilo,det teltet han bodde i ¬blant menneskene.
61. Sin makt lot han føres bort ¬som bytte,sin herlighet gav han ¬i fiendens hånd.
62. Han overgav sitt folk til sverdet,han var harm på sitt eget folk.
63. Ilden fortærte ¬de unge stridsmenn,pikene fikk ingen bryllupssang.
64. Folkets prester falt for sverdet,og enkene fikk ikke ¬holde sørgehøytid.
65. Da våknet Herren ¬som av en søvn,lik en stridsmann ¬som våkner av rusen.
66. Han slo sine motstandere ¬tilbakeog førte evig skam over dem.
67. Han forkastet Josefs teltog valgte ikke Efraims stamme.
68. Men Juda-stammen ¬valgte han utog Sion-fjellet som han elsker.
69. Han bygde sin helligdom ¬himmelhøy,lik jorden som han grunnla ¬for alltid.
70. Han valgte ut sin tjener Davidog hentet ham fra sauekveen.
71. Han tok ham bort ¬fra lamsaueneog satte ham til hyrde ¬for Jakob, sitt folk,for Israel, sin eiendom.
72. Og David gjette dem ¬med oppriktig hjerteog ledet dem med kyndig hånd.