53. Han ledet dem trygt, ¬så de ikke var redde,sjøen dekket deres fiender.
54. Han førte dem ¬til sitt hellige land,til fjellet han vant ¬med sin høyre hånd.
55. Andre folk drev han bort ¬for dem;han skiftet ut deres land ¬som en arvog lot Israels stammer bo ¬i deres telt.
56. Men de utfordret og trosset ¬Den Høyeste Gudog rettet seg ikke ¬etter hans påbud.
57. De falt fra og var troløse ¬som sine fedre,de sviktet, ¬lik en bue som blir slakk.
58. De krenket ham ¬med sine offerhauger,med avgudsbildene ¬egget de ham.
59. Gud hørte det og ble harm,han vraket Israel helt og fullt.
60. Han oppgav den bolig ¬han hadde i Sjilo,det teltet han bodde i ¬blant menneskene.
61. Sin makt lot han føres bort ¬som bytte,sin herlighet gav han ¬i fiendens hånd.
62. Han overgav sitt folk til sverdet,han var harm på sitt eget folk.
63. Ilden fortærte ¬de unge stridsmenn,pikene fikk ingen bryllupssang.
64. Folkets prester falt for sverdet,og enkene fikk ikke ¬holde sørgehøytid.
65. Da våknet Herren ¬som av en søvn,lik en stridsmann ¬som våkner av rusen.
66. Han slo sine motstandere ¬tilbakeog førte evig skam over dem.
67. Han forkastet Josefs teltog valgte ikke Efraims stamme.
68. Men Juda-stammen ¬valgte han utog Sion-fjellet som han elsker.