5. Han gav sine bud i Jakobog satte en lov i Israel.Den befalte han våre fedreå gjøre kjent for sine barn.
6. Han ville at etterslekten,de barn som siden ble født,skulle lære loven å kjenne.Så skulle de stå framog kunngjøre den for sine barn,
7. for at de kunne sette ¬sin lit til Gudog ikke glemme ¬Guds gjerninger,men nøye holde hans bud.
8. De skulle ikke bli ¬som sine fedre,en trassig og gjenstridig ætt,en ætt som ikke var fast i sinn,og ikke var trofast ¬mot Gud i sin ånd.
9. Efraims sønner, ¬væpnet med buer,tok flukten på stridens dag.
10. De holdt seg ikke til Guds paktog nektet å følge hans lov.
11. De glemte hans store gjerningerog de under ¬han hadde latt dem se.
12. Han gjorde under ¬for deres fedrepå Soan-marken i Egypt.
13. Han kløvde sjøen ¬og førte dem over,mens han lot vannet stå ¬som en voll.
14. Han ledet dem ¬i en sky om dagen,og hver natt i en lysende ild.
15. Han kløvde fjell i ørkenenog gav dem vann å drikke,rikelig som fra havdypet ¬under jorden.
16. Han lot bekker strømme ¬fram av bergetog vannet renne som elver.
17. Men de holdt ikke opp ¬med å synde mot ham,de trosset Den Høyeste ¬i ørkenen.
18. Med vitende og viljesatte de Gud på prøveda de krevde mat etter egen lyst.
19. De talte mot ham og sa:«Kan Gud dekke bord ¬i ødemarken?
20. Han slo på berget ¬så vannet rant,og bekkene flommet fram.Men kan han også gi oss brødog skaffe kjøtt til sitt folk?»
21. Da Herren hørte det, ¬ble han harm.En ild brøt ut mot Jakob,Guds vrede flammet mot Israel,
22. fordi de ikke trodde på Gudog ikke stolte på hans frelse.