21. Da Herren hørte det, ¬ble han harm.En ild brøt ut mot Jakob,Guds vrede flammet mot Israel,
22. fordi de ikke trodde på Gudog ikke stolte på hans frelse.
23. Så gav han befaling til skyeneog åpnet himmelens dører;
24. han lot det regne manna ¬til føde for dem,gav dem korn fra himmelen.
25. Englebrød ¬fikk mennesker spise,Gud sendte dem mat ¬så de ble mette.
26. Han lot østavinden blåse ¬fra himmelen,drev sønnavinden fram ¬med sin kraft.
27. Han lot kjøtt regne ned ¬til dem som støv,flygende fugler ¬som havets sand.
28. Midt i leiren lot han dem falle,rundt omkring deres boliger.
29. De spiste alle og ble mette,han sendte dem ¬det de krevde selv.
30. Men før de hadde stilt sin trang,mens de ennå hadde mat ¬i munnen,
31. flammet Guds vrede opp ¬mot dem.Han drepte de kraftigste ¬blant dem,slo Israels unge stridsmenn ¬til jorden.
32. Likevel fortsatte de å syndeog trodde ikke på hans under.