17. Men de holdt ikke opp ¬med å synde mot ham,de trosset Den Høyeste ¬i ørkenen.
18. Med vitende og viljesatte de Gud på prøveda de krevde mat etter egen lyst.
19. De talte mot ham og sa:«Kan Gud dekke bord ¬i ødemarken?
20. Han slo på berget ¬så vannet rant,og bekkene flommet fram.Men kan han også gi oss brødog skaffe kjøtt til sitt folk?»
21. Da Herren hørte det, ¬ble han harm.En ild brøt ut mot Jakob,Guds vrede flammet mot Israel,
22. fordi de ikke trodde på Gudog ikke stolte på hans frelse.
23. Så gav han befaling til skyeneog åpnet himmelens dører;
24. han lot det regne manna ¬til føde for dem,gav dem korn fra himmelen.
25. Englebrød ¬fikk mennesker spise,Gud sendte dem mat ¬så de ble mette.
26. Han lot østavinden blåse ¬fra himmelen,drev sønnavinden fram ¬med sin kraft.
27. Han lot kjøtt regne ned ¬til dem som støv,flygende fugler ¬som havets sand.
28. Midt i leiren lot han dem falle,rundt omkring deres boliger.
29. De spiste alle og ble mette,han sendte dem ¬det de krevde selv.
30. Men før de hadde stilt sin trang,mens de ennå hadde mat ¬i munnen,
31. flammet Guds vrede opp ¬mot dem.Han drepte de kraftigste ¬blant dem,slo Israels unge stridsmenn ¬til jorden.
32. Likevel fortsatte de å syndeog trodde ikke på hans under.
33. Så lot han deres dager ¬svinne som et pust,deres leveår ende ¬med forferdelse.