1. Til korlederen. En Davids-salme.En sang.
2. Gud reiser seg, ¬og hans fiender blir spredt;de som hater ham, ¬flykter for hans åsyn.
3. Du driver dem bort som røk.De ugudelige går til grunne ¬for Guds åsyn,lik voks som smelter for ilden.
4. Men de rettferdige gleder seg,de jubler for Gud ¬med fryd og glede.
5. Syng for Gud, ¬og pris hans navn,rydd vei for ham ¬som drar framgjennom ødemarkene.Herren er hans navn ¬– juble for ham!
6. Farløses far ¬og enkers forsvarerer Gud i sin hellige bolig.
7. Gud lar ensomme ¬finne et hjem,han lar fanger slippe ut ¬til lykke og trivsel,men opprørere må bo ¬i et øde land.
8. Da du drog ut, Gud, ¬foran ditt folk,og skred fram ¬gjennom ørkenen, Sela
9. dryppet det fra himmelen, ¬og jorden skalvfor Gud på Sinai,for Herren, Israels Gud.
10. Du lot regnet strømme, Gud;ditt arveland som var tørket ut,gav du liv igjen.
11. Der fikk din ætt slå seg ned;i din godhet, Gud,sørget du for de hjelpeløse.
12. Herren sender et ord,og stor er skaren av kvinnersom kommer med gledesbud:
13. «Hærkongene er på flukt! ¬De flykter!Kvinnene hjemme deler bytte.
14. Skal dere bli sittende ¬mellom kløvkurvene?Duens vinger er dekket ¬med sølv,dens vingefjær ¬med det gulgrønne gull.