1. Til korlederen. Etter «Duen i fjerne terebinter». En miktam av David, den gang filisterne grep ham i Gat.
2. Vær meg nådig, Gud! ¬Folk vil meg til livs,stridsmenn trenger seg ¬inn på meg hele dagen.
3. Mine fiender hogger stadig ¬etter meg,mange kjemper mot meg ¬i hovmod.
4. Når jeg er redd, ¬vil jeg stole på deg,
5. med Guds hjelp ¬skal jeg prise hans ord.Jeg har tillit til Gud ¬og er ikke redd.Hva kan vel mennesker ¬gjøre meg?
6. Dagen lang vil de skade min sakog tenker bare på ¬å gjøre meg ondt.
7. De rotter seg sammen ¬og lurer på meg,ja, de vokter på mine skritt,for de ønsker å ta mitt liv.