5. Måtte de bli ¬som agner for vinden,når Herrens engel ¬støter dem bort.
6. Måtte deres vei bli mørk ¬og glatt,når Herrens engel ¬forfølger dem.
7. For uten grunn ¬har de satt sitt garnog gravd en fallgrav for meg.
8. La ulykken uventet ramme demog garnet de satte, ¬fange dem selv.Ja, la dem falle i ulykke!
9. Men jeg skal juble i Herrenog glede meg over hans frelse.
10. Da roper jeg ut ¬med kropp og sjel:«Herre, hvem er som du,du som frir en hjelpeløs mannfra den som er sterkere enn han,og berger en fattig stakkarfra den som raner ham!»
11. Urettferdige vitner reiser segog spør meg om slikt ¬som jeg ikke vet.
12. De gjengjelder godt med ondt,jeg kjenner meg helt forlatt.
13. Jeg gikk i sørgedrakt ¬da de var syke,og plaget meg med faste.Jeg bad med hodet ¬bøyd mot fanget
14. som for en venn eller bror.Lik en som sørger over sin mor,gikk jeg nedbøyd, i sørgeklær.
15. Men snubler jeg, ¬samles de med glede;de kommer imot meg for å slåuten at jeg vet om det,og river og sliter uten stans.
16. Frafalne som de er,spotter og håner de,de skjærer tenner mot meg.