9. Røk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn;gnister og glør fór ut av ham.
10. Han senket himmelen ¬og steg nedmed svarte skyer ¬under sine føtter.
11. Båret av kjeruber fløy han,fór fram på vindens vinger.
12. Han gjorde mørket til sitt skjul,og rundt seg hadde han ¬som et teltsvarte, regntunge skyer.
13. Fra stråleglansen foran hambrøt hagl og glødende kullfram gjennom skyene.
14. Herren tordnet i himmelen,Den Høyeste lot røsten lyde– gjennom hagl ¬og glødende kull.
15. Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,med lyn i mengde ¬skremte han dem.
16. Havbunnens renner kom ¬til syne,jordens grunnvoller viste segda du truet, Herre,ja, pustet og fnyste av vrede.
17. Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg,drog meg opp av ¬det dype vann.
18. Han berget meg ¬fra min mektige fiende,fra motstandere ¬som var for sterke for meg.
19. De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen,men Herren var en støtte ¬for meg.