8. Da skalv og skaket jorden,fjellenes grunnvoller ristet,de skalv fordi han var harm.
9. Røk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn;gnister og glør fór ut av ham.
10. Han senket himmelen ¬og steg nedmed svarte skyer ¬under sine føtter.
11. Båret av kjeruber fløy han,fór fram på vindens vinger.
12. Han gjorde mørket til sitt skjul,og rundt seg hadde han ¬som et teltsvarte, regntunge skyer.
13. Fra stråleglansen foran hambrøt hagl og glødende kullfram gjennom skyene.
14. Herren tordnet i himmelen,Den Høyeste lot røsten lyde– gjennom hagl ¬og glødende kull.
15. Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,med lyn i mengde ¬skremte han dem.
16. Havbunnens renner kom ¬til syne,jordens grunnvoller viste segda du truet, Herre,ja, pustet og fnyste av vrede.
17. Han rakte hånden ut ¬fra det høye og grep meg,drog meg opp av ¬det dype vann.
18. Han berget meg ¬fra min mektige fiende,fra motstandere ¬som var for sterke for meg.
19. De gikk imot meg ¬på ulykkesdagen,men Herren var en støtte ¬for meg.
20. Han førte meg ut i åpent landog fridde meg ut, ¬for han har meg kjær.
21. Herren gjorde vel mot meg ¬for min rettferd,han lønnet meg, ¬fordi mine hender var rene.
22. For jeg hadde holdt meg ¬til Herrens veierog ikke falt fra min Gud ¬i ondskap.
23. Alle hans lover ¬hadde jeg for øyeog støtte ikke fra meg hans bud.
24. For ham var jeg hel i min ferdog voktet meg vel for å synde.
25. Herren lønnet meg ¬for min rettferd,da han så at mine hender ¬var rene.
26. Du er trofast mot den ¬som er tro,helhjertet mot hver ¬helhjertet mann.
27. Du viser deg ren mot den rene,men vrang mot den svikefulle.
28. For du frelser de hjelpeløse,men ydmyker dem ¬som har stolte øyne.