1. Til korlederen. Av David, Herrens tjener, som kvad denne sangen for Herren, da han hadde fridd ham fra alle hans fiender og fra Saul.
2. Han sa: Herre, min styrke, ¬deg har jeg kjær.
3. Herren er mitt berg og min borg, ¬min befrier,min Gud, mitt fjell ¬som jeg tar min tilflukt til,mitt skjold, mitt frelseshorn ¬og mitt vern.
4. Jeg kaller på Herren, ¬han som lovsynges,og jeg blir frelst ¬fra mine fiender.
5. Dødens lenker ¬sluttet seg om meg,undergangsstrømmene ¬skremte meg.
6. Dødsrikets bånd ¬snørte seg om meg,dødens snarer lå i min vei.
7. Da kalte jeg på Herren ¬i min nødog ropte til min Gud.Han hørte min røst ¬fra sitt tempel,til hans øre nådde mitt rop.
8. Da skalv og skaket jorden,fjellenes grunnvoller ristet,de skalv fordi han var harm.
9. Røk steg opp fra hans nese,fortærende ild fra hans munn;gnister og glør fór ut av ham.
10. Han senket himmelen ¬og steg nedmed svarte skyer ¬under sine føtter.
11. Båret av kjeruber fløy han,fór fram på vindens vinger.
12. Han gjorde mørket til sitt skjul,og rundt seg hadde han ¬som et teltsvarte, regntunge skyer.
13. Fra stråleglansen foran hambrøt hagl og glødende kullfram gjennom skyene.
14. Herren tordnet i himmelen,Den Høyeste lot røsten lyde– gjennom hagl ¬og glødende kull.
15. Han skjøt sine piler ¬og spredte mine fiender,med lyn i mengde ¬skremte han dem.
16. Havbunnens renner kom ¬til syne,jordens grunnvoller viste segda du truet, Herre,ja, pustet og fnyste av vrede.