10. så fører du meg også der,din høyre hånd, ¬den holder meg fast.
11. Og sier jeg: ¬«La mørket dekke megog lyset omkring meg ¬bli til natt»,
12. så er ikke mørket ¬mørkt for deg,og natten er lys som dagen,ja, mørket er som lyset.
13. For du har skapt mitt indre,du har vevd meg i mors liv.
14. Jeg takker deg fordi jeg er skaptpå skremmende, underfull vis.Underfulle er dine verk,det vet jeg så vel.
15. Mine ben var ikke skjult for degda jeg ble skapt i lønndomog ble formet i jordens dyp.
16. Du så meg den gang ¬jeg var et foster,i din bok ble alt skrevet opp;mine dager ble dannetfør en eneste av dem ¬var kommet.
17. Gud, hvor høye dine tanker er,hvor veldig summen av dem!
18. Vil jeg telle dem, ¬er de talløse som sand,blir jeg ferdig med det, ¬er jeg ennå hos deg.
19. Å Gud, om du ville drepe ¬de onde,og la drapsmennene ¬vike fra meg,