119. Alle onde i landet ¬fjerner du som slagg;derfor elsker jeg dine lovbud.
120. Mitt legeme skjelver ¬av redsel for deg;jeg frykter for dine dommer.
121. Jeg har gjort rett ¬og rettferdighet.Overgi meg ikke ¬til undertrykkerne!
122. Gå god for din tjener, ¬så det går ham vel.La ikke de frekke ¬underkue meg!
123. Jeg ser med lengsel ¬etter din frelseog etter ditt rettferdige ord.
124. Grip inn i troskap ¬mot din tjenerog lær meg dine forskrifter!
125. Jeg er din tjener; gi meg innsikt,så jeg kan skjønne dine lovbud!
126. Det er tid for Herren ¬til å gripe inn;for de har brutt din lov.
127. Jeg elsker dine budmer enn gull, ja, fint gull.
128. Derfor retter jeg megetter alle dine påbud,jeg hater alle falske stier.
129. Underfulle er dine lovbud,derfor tar jeg vare på dem.
130. Dine ord gir lys ¬når de åpner seg,de gir uerfarne innsikt.
131. Begjærlig åpner jeg munnen,for jeg lengter etter dine bud.
132. Vend deg til meg ¬og vær meg nådig!Det er rett mot dem ¬som elsker ditt navn.
133. Gjør mine fottrinn faste ¬ved ditt ord,la ingen urett få makt over meg!
134. Fri meg fra menneskers vold,så vil jeg holde dine påbud.
135. La ditt ansikt lyse ¬over din tjener,og lær meg dine forskrifter!