1. Min sønn, ¬gi akt på min visdom,vend øret til den innsikt jeg har.
2. Så kan du ta vare på gode rådog vokte på kunnskapen ¬når du taler.
3. Fremmed kvinne har honning ¬på leppen,hennes tunge er glattere ¬enn olje.
4. Men til sist blir hun besk ¬som malurtog kvass som et tveegget sverd.
5. Hennes fottrinn fører til døden,til dødsriket går hennes skritt.
6. Hun akter ikke på livets vei,hun går seg bort, ¬men merker det ikke.
7. Så hør på meg, mine barn,vik ikke av fra de ord jeg taler!
8. Hold deg unna ¬annen manns kone,kom ikke nær hennes dør!
9. Ellers må du gidin ungdoms kraft til andre,dine beste år ¬til en nådeløs herre.
10. Andre får mette seg ¬av det du eier,det du vant med ditt strev,går til fremmedes hus.
11. Da må du stønne ¬i din siste stund,når din kropp og ditt hold ¬tæres bort,