17. På visdommens veier ¬er det herlig å vandre,og alle dens stier ¬fører til fred.
18. For alle som griper den, ¬er den et livstre,lykkelige er de ¬som holder fast på den.
19. Herren grunnla jorden ¬med visdom,med kyndighet reiste han ¬himmelen.
20. Med kunnskap lot han ¬havdypet bryte framog duggen dryppe fra skyene.
21. Ta vare på klokskap ¬og omtanke,og slipp dem ikke av syne, ¬min sønn!
22. Da blir de til liv for deg,et vakkert kjede om din hals.
23. Da kan du vandre trygt ¬på din veiog ikke støte foten mot noe.
24. Du er ikke redd når du går til ro,og når du har lagt deg, ¬sover du godt.
25. Du skal ikke engstes ¬for plutselig skrekk,for stormen som kommer ¬over de onde.
26. For du kan sette din lit ¬til Herren,han vokter din fot ¬så du ikke går i snaren.
27. Gjør godt mot dem ¬som trenger det,nekt ikke å hjelpe ¬om det står i din makt!
28. Si ikke til din neste: ¬«Gå din vei,og kom igjen i morgen, ¬så skal du få!»– så sant du har noe ¬å gi ham nå.