1. Ros deg ikke ¬av morgendagen,for du vet ikke hva den ¬vil bringe.
2. La en annen rose deg, ¬ikke du selv,en fremmed, ¬ikke dine egne lepper.
3. Steinen er tung, ¬og sand veier mye,men tyngre er ergrelsen ¬over en dåre.
4. Harmen er en gru ¬og vreden en flom,og hvem kan stå seg ¬mot avindsyke?
5. Åpenlys irettesettelseer bedre enn kjærlighet ¬som holdes skjult.
6. En venn er trofast ¬selv når han slår,en fiendes kyss er svikefulle.
7. Den mette vraker ¬den fineste honning,alt beskt smaker søtt ¬for den som er sulten.
8. Lik spurven som flyr omkringlangt fra sitt rede,er mannen som flakker omborte fra sitt hjem.
9. Olje og røkelse gleder hjertet,slik gir også ¬en venns hengivenhetstørre glede enn gode råd.
10. Gi ikke slipp på din vennog på din fars venn,gå ikke til din brors husden dagen du er i nød.En granne som bor i nærheten,er bedre enn en bror ¬langt borte.
11. Vær klok, min sønn, ¬og gled mitt hjerte,så jeg kan svare ¬dem som håner meg.
12. Den kloke ser ulykken komme ¬og søker skjul,de troskyldige går på ¬og må bøte.
13. Ta klærne fra ham ¬som har borget for en annen,ta pant hos ham ¬for en fremmed kvinne.