4. En manns ord ¬er som dypt vann,og visdommens kilde er liken bekk som veller fram.
5. Det er ille å holde ¬med skyldig mannog drive den rettferdige bort ¬fra retten.
6. Dårens lepper volder strid,og hans munn roper etter riset.
7. Dårens munn er til skade ¬for ham selv,og leppene er en felle for ham.
8. Baktalerens ord ¬er som lekre retter,de synker ned i kroppen.
9. Den som er lat i sitt arbeid,er en bror av ham ¬som ødelegger.
10. Herrens navn ¬er et festningstårn,den rettferdige løper dit ¬og blir berget.
11. Den rikes gods ¬er hans faste borg,i hans tanke er det ¬som en kneisende mur.
12. Før mannen faller, ¬er han stolt i hjertet,forut for ære går ydmykhet.
13. At noen svarer før han har hørt,er dumt og til skam for ham.
14. Motet holder mannen oppe ¬i sykdom,men motløshet, hvem kan ¬bære den?
15. Den kloke skaffer seg ¬kunnskap,de vise legger vinn ¬på å høre og lære.
16. Gaver åpner vei for mannenog fører ham fram for de store.
17. Den som taler først i en sak, ¬har rettinntil motparten kommer ¬og gransker hans ord.
18. Loddkasting gjør ende ¬på tretter,den avgjør strid ¬mellom mektige menn.
19. Når en bror har lidd urett,er han verre å vinne ¬enn en festning;å trette med ham er som bom ¬for en borg.
20. Magen blir mett ¬av munnens frukt,av det som leppene bærer fram.
21. Tungen har makt ¬over død og liv,og de som gjerne bruker den, ¬får nyte dens frukt.
22. Den som finner en kone, ¬finner lykken;han har fått velvilje hos Herren.
23. Den fattige kommer ¬med ydmyk bønn,den rike svarer med harde ord.