2. Se, liten gjør jeg deg ¬blant folkene,dypt foraktet skal du være.
3. Ditt hjertes hovmod ¬har narret deg,du som bor i fjellkløfterog har ditt tilhold i høydene,du som tenker med deg selv:Hvem kan styrte meg til jorden?
4. Om du bygger høyt som ørnen,ja, legger ditt rede ¬blant stjernene,så vil jeg styrte deg ned derfra,lyder ordet fra Herren.
5. Om det kom tyver til degeller røvere om natten– å, hvor du blir herjet –ville de da stjele mer ¬enn de trengte?Om du hadde høstfolk ¬i din vingård,ville de da ikke la det blien etterhøst tilbake?
6. Å, hvor Esau er blitt ransaket,hans skjulte skatter oppsporet!
7. Dine paktsfeller driver deg ¬like til grensen.Folk du hadde fred med, ¬har sviktet deg;de har fått overtaket på deg.De som spiste av ditt brød,har satt snarer for deg og sier:«Han har ingen forstand.»
8. Den dagen vil jeg sanneligutrydde de vise fra Edomog de kloke fra Esaus fjell,lyder ordet fra Herren.
9. Dine krigere, Teman, ¬skal lammes av redsel,hver eneste mann skal bli dreptog ryddes bort fra Esaus fjell.
10. For ditt voldsverk mot Jakob, ¬din bror,skal du skjules av skam.Du skal utryddes for alltid.