1. Dette er Obadjas syner. Så sier Herren Gud om Edom:En tidende har vi hørt ¬fra Herren,et bud er sendt ut blant folkene:«Stå opp, la oss reise oss ¬til strid mot Edom!»
2. Se, liten gjør jeg deg ¬blant folkene,dypt foraktet skal du være.
3. Ditt hjertes hovmod ¬har narret deg,du som bor i fjellkløfterog har ditt tilhold i høydene,du som tenker med deg selv:Hvem kan styrte meg til jorden?
4. Om du bygger høyt som ørnen,ja, legger ditt rede ¬blant stjernene,så vil jeg styrte deg ned derfra,lyder ordet fra Herren.
5. Om det kom tyver til degeller røvere om natten– å, hvor du blir herjet –ville de da stjele mer ¬enn de trengte?Om du hadde høstfolk ¬i din vingård,ville de da ikke la det blien etterhøst tilbake?
6. Å, hvor Esau er blitt ransaket,hans skjulte skatter oppsporet!
7. Dine paktsfeller driver deg ¬like til grensen.Folk du hadde fred med, ¬har sviktet deg;de har fått overtaket på deg.De som spiste av ditt brød,har satt snarer for deg og sier:«Han har ingen forstand.»
8. Den dagen vil jeg sanneligutrydde de vise fra Edomog de kloke fra Esaus fjell,lyder ordet fra Herren.
9. Dine krigere, Teman, ¬skal lammes av redsel,hver eneste mann skal bli dreptog ryddes bort fra Esaus fjell.
10. For ditt voldsverk mot Jakob, ¬din bror,skal du skjules av skam.Du skal utryddes for alltid.
11. Den dagen du holdt deg borte,den dagen fremmede røvet ¬hans gods,da utlendinger gikk inn ¬i hans portog kastet lodd om Jerusalem,da var også du som en av dem.
12. Du skulle ikke ha sett med frydpå din bror ¬da ulykken rammet ham,ikke gledet deg over judeerneden dagen de gikk til grunne,og ikke brukt så store ordden tid de var i nød.